Hvordan embryonisk utvikling forholder seg til evolusjon
Cornelius Hunter; 22. januar 2018
Oversatt herfra. [Kursivering lagt til av oversetter.]

Bilde 1: Kyllingembryo, en uke gammel, av Ben Skála [ GFDL eller CC BY 3.0 ], via Wikimedia Commons.

For at evolusjon skal ha skal ha inntruffet slik den ortodokse teorien beskriver, må de intrikate embryonale utviklingsstadier for arter ha utviklet seg. Faktisk ville utviklingsstiene til arten være avgjørende i en slik prosess. Hvis vi skal tro på den evolusjonære påstanden om at artene spontant oppstod, må ukjente embryonale utviklingsstier på en eller annen måte ha gjennomgått massiv forandring.

Men mens evolusjonister har forventet at studiet av en slik utvikling skulle gi stor innsikt i den evolusjonære prosessen og historien, har den skuffet. Denne mangelen er velkjent, som eksemplifisert i en artikkel fra 2015, " The Comet Cometh: Evolving Developmental Systems " -her:
For det første når tradisjonelle komparative tilnærmingene til evolusjonens utvikling- enten de er fokusert på det morfologiske eller molekylære/genetiske nivået - sine grenser i form av forklarende kraft.
Bortsett fra at dette er en overdrivelse. Å si at komparative tilnærminger "når sine grenser når det gjelder forklarende kraft", er å foreslå at de en gang var gitt et betydelig nivå av forklarende kraft. Det ville være en veldig optimistisk tolkning av dataene.

Artikkelen fortsetter:
Jo mer vi lærer om utviklingen av mønsterdannende gen nettverk, eller ontogeni til komplekse morfologiske egenskaper, jo mer blir det klart at det er langt fra enkelt å konkludere om evolusjonær opprinnelse eller dynamikk, basert på slike sammenligninger alene.
"Langt fra enkelt"? La oss være klare - en mer nøyaktig beskrivelse ville være "umulig." Faktisk avslører ikke beviset en evolusjonær historie, men støttes heller av teorien. Evolusjonsteorien følger ikke dataene, som Huxley foreskrev, men snarere følger dataene teorien.

Bilde 2. Genregulerende nettverk hos sjøpinnsvin

Artikkelen fortsetter:
På den ene side overstrømmer homoplasi eller konvergent evolusjon i alle nivåer av utforskningen. En av EvoDevos mest belønte innsikter er at en felles verktøykasse av gener og signalveier gjenbrukes igjen og igjen for å skape et stort mangfold av forskjellige kroppsplaner, former og organer.
Mest belønte store innsikt? Det ville være en mor til alle eufemismer {en forskjønnende omskrivning av en ubehagelig eller tabubelagt sak -oversetters tilføyelse}. Evolusjonister rasjonaliserer alltid ødeleggende motsetninger til måter å lære på, og her har vi enda et eksempel. Å fremsette den meningsløse oppdagelse av en "felles verktøykasse" som en "hoved-innsikt" er latterlig.

Dette blir tydelig da artikkelen fortsetter:
På grunn av dette impliserer likheter i genuttrykksmønstre eller morfologisk struktur ofte ikke nødvendigvis felles avstamning, siden de også kan gjenspeile hyppig gjenbruk av de samme regulatoriske eller morfogenetiske modulene.
Dype likheter "betyr ikke nødvendigvis felles avstamning." Vi har nå kommet inn i en Lewis Carroll-verden, som Elliott Sober ville formidle den. Hele utviklings-synspunktet var at slike likheter åpenbarte og fremsatte mandat for felles avstamning. Men nå har vi nøyaktig det motsatte, at likheter ikke skyldes felles avstamning, men må ha oppstått uavhengig. Og dette er en "innsikt"? En grunnleggende prediksjon er ødelagt og evolusjonister viker ikke en tomme. Dette er ikke vitenskap.

Men det blir verre:
På den annen side tillater drift av utviklingssystemer at konserverte nettverk forandrer seg betydelig hva gjelder deres komponentgener og regulatoriske interaksjoner uten å endre fenotype resultater som slike systemer produserer. Dette betyr at selv funksjonelt konserverte regulatoriske nettverk kan bli ukjennelig divergerende på molekylært og genetisk nivå, spesielt på tvers av store evolusjonære tidsforløp.

Vi har nå nådd toppen av absurditet. For det første ble det funnet dype utviklingslikninger som ikke kunne tilskrives felles avstamning. Nå finner vi at disse utviklingsveiene som (teoretisk) kan tilskrives felles avstamning er dypt forskjellige.

Når kommer denne dårlige drømmen til å slutte? Vitenskapen motsier teorien. Igjen og igjen og igjen..

Bilde 3. Igjen og igjen..

Tager: Embryonisk utvikling; Felles avstamning; Gener; Homoplasi; konvergent evolusjon;